Downtown Manila

Kollektivt, men ikke miljøvennlig

Røff og hard, forurenset, sjarmerende, styggvakker og med store kontraster er mitt inntrykk av Manila så langt. Da jeg og Giorgos ruslet gatelangs i de grytidlige morgentimene møtte vi en fortvilet Jeepney-sjåfør. Han hadde kollidert med en villkatt og fått lekkasje på radiatoren. Den allerede sparsomme dagsinntekten var i ferd med å ryke fullstendig for både sjåføren og de 16 passasjerene.

 

Jeg kommanderte alle mann ut og hentet kaffe på nærmeste Starbucks. Giorgos hadde noen småmynter i lomma, selv fisket jeg behendig frem en seddelklemme og en pakke tyggis. Mens vi jobbet med bilen fortalte jeg noen skrekkhistorier fra Norge og de problemene vi ofte har med NSB, forsinkelser i 20 minusgrader og det som verre er. Det gjorde inntrykk og fikk opp humøret på alle sammen. Det brøt ut spontan krampelatter og alle sammen var hoderystende sjokkert over både NSB og Jernbaneverket.

 

På 10 minutter var radiatorproblemet løst og alle kunne fortsette pendlerruten. Jeepney-sjåføren stakk hodet ut gjennom vinduet da de kjørte avgårde, og han ropte noe som jeg oppfattet som: "You must not lose faith in humanity. Humanity is an ocean; if a few drops of the ocean are dirty, the ocean does not become dirty."