Et hjem for oss, et hjem for....søpla

Havets mann fikk som nevnt i oppdrag å bygge et eget hus til søppelkassene. Ingen grunn til at ikke de også skal ha en egen bolig må vite, særlig når marsvina allerede er tilgodesett med nærmere 5.000 kvadratcentimeter. Svina har riktignok kun ett rom med alt på ett plan, men likevel. Hus er hus!

Sånn så det ut før.... 

En stusslig syn !

Uholdbart, spør du meg. Nakent og sjelløst. Helt på grensen til uansvarlig kassemishandling.  Stakkars... stå ubeskyttet mot naturens råe herjinger her på det sentrale østlandet.

Kvinne (43) hadde kun noen få og ifølge henne enkle krav til hvordan dette søppelskuret skulle oppføres, men som hun sa "Du må jo gjøre som du vil utover dette, da" Frie tøyler med andre ord...det liker vi!

Kvinne (43) - enkle krav versjon 1.0:

1. Det måtte "minst" være såpass høyt under taket at lokket skulle kunne slåes opp selv under de mest kritiske forhold (her tenker vi på vindkuler, isete underlag, filt-tøfler størrelse 41, kombinert med hender fulle av søppelposer).

2. Takvinkelen måtte "helst" stå i stil med garasjen til naboen (vi vet alle hva "helst" betyr).

3. Bygningen måtte ligge klemt mellom hekken og innkjørselen (ca. 80 cm). Ikke på andre siden, da "vi" skal anlegge parkeringplasser (i flertall, faktisk!) der en eller annen gang.

4. Konstruksjonen måtte være bred nok til at man får plass til den gjennomsiktige plastsøppelsekken uten å anstrenge bi- / triceps unødig ( = fare for overtrening).

5. Byggverket måtte oppføres på en helgedag etter at Kvinne (43) har stått opp, i butikkenes åpningstid, men før folk legger seg for kvelden.

Mange krav her, og Kvinne (43) er ikke aller mest kjent for en utpreget vilje til kompromisser.

Krav 1 og 2 kombinert gjør at dette nødvendigvis måtte bli et relativt høyt søppelkassehus, noen vil kanskje si unormalt, andre kanskje abnormt høyt.

Krav 3 og 4 gir ikke mye spillerom og vil selvsagt sette sitt preg på det estetiske uttrykket, mens krav 5 nok er det vanskeligste å oppfylle, da tidsvinduet her er så smalt at selv en brølende flokk med amfetaminknaskende sinnasnekkere hadde hatt henda fulle.  

Men havets mann er en optimist, og har ennå ikke gitt opp et oppdrag. Her er resultatet så langt, ramma er på plass. Jeg vurderer nå om det er mulig å leie ut andreetasjen. En bæsj'n carry der oppe kombinert med hageslangen på sideveggen så er dette en "tiltalende ett-roms med sjarm og fjordgløtt". Jeg har nemlig sjekka: Du ser Nordbytjernet fra toppen, i hvert fall om du står på tå. 



Sjarmerende sørvendt med noe stukkatur...

Pilarene på vestveggen er dessverre noe tilklint av blod, her må jeg bare beklage til nabokatta som endte sine glade og sorgløse dager med noen heftige runder i sirkelsaga.

Jeg la rett og slett ikke merke til at den hadde kommet innimellom en
totomtre-fire. Er jo ikke så lett å kjenne det når man bruker grove arbeidshansker og arbeidet skal skje på rekordtid på selveste dagen etter sommerfesten med jobben.

Det desperate katteskriket ble heldigvis overdøvet av saga, naboen var bortreist og etter en 10 minutters hurtigsesjon med høyttrykksspyleren så var asfalten nesten uten spor av katteslintrer.

Det skal sies at jeg selvsagt brukte solbriller, ikke godt å vite hvordan øya ville reagert på varmt katteblod. Neppe positivt, men mulig nattsynet ville blitt bedre.