Stå opp - reise på ferie - legge seg - stå opp - reise på ferie....
Dulles Airport ble rammet av et tordenvær da vi var i ferd med å boarde Unites Airlines til Orlando. Havets mann la merke til at kapteinen ...kom ut til gaten, og mannen så noe engstelig ut. Gikk frem og presenterte meg, og kapteinen som het Jack åpnet seg for meg. Det viste seg at Capt. Jack hadde blitt skikkelig skremt da lynet slo ned i trehjulssykkelen hans i barnehagen, og han nå var helt på gråten av engstelse stakkar.
Jeg ga han noen oppmuntrende røverhistorier om været på Vikna, og tilbød meg å sitte i cockpit med han hele turen for å snakke han gjennom det, men ingenting hjalp. Han bønnfalte meg om ikke å si noe til medpassasjerene. Vi ble derfor enige om å si at han hadde flydd ut tiden sin, og kanselleringen var dermed et faktum. Våknet derfor frisk og uthvilt etter 4 timers kvalitetssøvn i en deilig Westin-hotellseng 05:30 i morges, fremdeles i Washington.
Lå og slumret med klokkeradioen på, da jeg hørte en klok mann mann si: "Love is what we were born with. Fear is what we learned here".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar