Mr. Anderson...den gutten, den gutten.

Eventyret i Florida er snart over. Nå går turen videre til New York, og som de fleste vet er det viktig å legge opp et godt lager med C-vitaminer før man drar til kjøligere strøk.

Havets mann har jo en hudtype som best kan beskrives som en mellomting mellom rå elefanthud og mykt slangeskinn, altså en slags multi-purpose hudtype tilpasset absolutt alle elementer. Solen og havet er derfor mine venner, og jeg skal utnytte dette maksimalt før min ferd videre nordover. Velger derfor å smøre inn hver kvadratinch av kroppen rikelig med olje denne siste dagen på havet. Satser på at jeg ikke selvantenner før solen går ned, fargen blir som regel penest da.

Mr. Anderson er nå offisielt opptatt som medlem i havfiskeforeningen, dette etter at han la seg helt flat og lovte å aldri mer ri som en rabies-gal hund på et badedyr av plast. Han sendte et helt avgjørende bilde der han antagelig hadde dratt dette med flat vel langt, men når man blotter strupen og underlegger seg selveste Bambi - om enn i plast - så vitner dette om en selvinnsikt som man bare kan beundre. I tillegg ringte han og hvisket gråtkvalt inn i røret: "I can change, please Mr. Havets Mann...!"

Da var saken grei. Fine, ydmyke folk med potensiale og mye penger er akkurat det havfiskeforeningen trenger. Welcome home, Mr. Anderson!

Mike og jeg filosoferte litt rundt dette med ydmykhet, og hva vi verdsetter i andre. Måtte til slutt ringe opp Giorgios på Skype for å høre hva han tenkte, og den kloke greker leverte som vanlig et visdomsord av ypperste merke: "A good head and a good heart are always a formidable combination."