 |
| I orkanens øye |
Havets mann har nå returnert til Norge fra jakt i den svenske fjellheimen. Fikk god bruk for svømmeferdighetene, da to måneders full tørke ble avløst av all oppspart nedbør for både Norge og Sverige i løpet av fem dager.
Ekstremvær er overhodet ikke dekkende for det vi har opplevd. Hylende orkan og konstant vannrett slåregn med islett av hagl. En liten bekk utenfor hytta ble over natten forvandlet til en flere meter bred elv. Det fløt firehjulsmotorsykler, snøscootere, druknede elger og et og annet småbruk forbi i ett sett.
Det var bare å gripe håven og få på seg våtdrakt og dykkermaske i en forferdelig fart, før jeg svømte opp elven på jakt etter forulykkede ryper og skogsfugl. Var litt ivrig så jeg glemte å feste GoPro kameraet på hodet. Har derfor litt problemer med å dokumentere uværet, men ta mitt ord for at dette var helt på høyden med det verste noensinne.
Hadde vel svømt en tre-fire mil motstrøms da både håven og sekken var full av ryper, skogsfugl og kantareller. Det hadde nok vært mer spennende med den vanlige rutinen med sol, hagle og en stående fuglehund, men en fin-fin avveksling dette. Havets mann tilpasser seg.
Da vi etter fem dager omsider befant oss i stormens øye og vinden løyet til sterk storm fant vi ut at nok fikk være nok. Helikopteret ble rekvirert, og med Anders som pilot tok vi oss tilbake til sivilisasjonen. Stemningen i cockpit var på topp til tross for laber sikt og mye turbulens, med et mulig unntak for jaktkamerat Svein Kåre som ikke er glad i for mye luftakrobatikk.
Det var bare å gripe håven og få på seg våtdrakt og dykkermaske i en forferdelig fart, før jeg svømte opp elven på jakt etter forulykkede ryper og skogsfugl. Var litt ivrig så jeg glemte å feste GoPro kameraet på hodet. Har derfor litt problemer med å dokumentere uværet, men ta mitt ord for at dette var helt på høyden med det verste noensinne.
Hadde vel svømt en tre-fire mil motstrøms da både håven og sekken var full av ryper, skogsfugl og kantareller. Det hadde nok vært mer spennende med den vanlige rutinen med sol, hagle og en stående fuglehund, men en fin-fin avveksling dette. Havets mann tilpasser seg.
Da vi etter fem dager omsider befant oss i stormens øye og vinden løyet til sterk storm fant vi ut at nok fikk være nok. Helikopteret ble rekvirert, og med Anders som pilot tok vi oss tilbake til sivilisasjonen. Stemningen i cockpit var på topp til tross for laber sikt og mye turbulens, med et mulig unntak for jaktkamerat Svein Kåre som ikke er glad i for mye luftakrobatikk.
 |
| Ahhhh....rooolig nå |
Anders pilot fikk selvsagt noen sylskarpe tips fra Havets mann. Man har jo akkumulert betydelig heli-kompetanse de siste åra, riktignok med noe mindre utgaver enn Bell 206 LR. Han satte stor pris på tips, mye tillit der følte jeg, og jeg fikk etterhvert anledning til å vise litt i praksis også. Silkemykt rett på hengeren i 30 sekundmeter fungerte ypperlig.
 |
| Setter den her jeg ! |
Da vi skiltes tok jeg Anders til side og ga han ett av Giorgos gamle visdomsord:
"To be trusted is a greater compliment than being loved."
"To be trusted is a greater compliment than being loved."
