Sånn så det ut før....
Uholdbart, spør du meg. Nakent og sjelløst. Helt på grensen til uansvarlig kassemishandling. Stakkars... stå ubeskyttet mot naturens råe herjinger her på det sentrale østlandet.
Kvinne (43) hadde kun noen få og
ifølge henne enkle krav til hvordan dette søppelskuret skulle oppføres, men som
hun sa "Du må jo gjøre som du vil utover dette, da" Frie tøyler med
andre ord...det liker vi!En stusslig syn ! |
Uholdbart, spør du meg. Nakent og sjelløst. Helt på grensen til uansvarlig kassemishandling. Stakkars... stå ubeskyttet mot naturens råe herjinger her på det sentrale østlandet.
Kvinne (43) - enkle krav versjon
1.0:
1. Det måtte "minst" være
såpass høyt under taket at lokket skulle kunne slåes opp selv under de mest
kritiske forhold (her tenker vi på vindkuler, isete underlag, filt-tøfler
størrelse 41, kombinert med hender fulle av søppelposer).
2. Takvinkelen måtte "helst"
stå i stil med garasjen til naboen (vi vet alle hva "helst" betyr).
3. Bygningen måtte ligge klemt
mellom hekken og innkjørselen (ca. 80 cm). Ikke på andre siden, da "vi" skal
anlegge parkeringplasser (i flertall, faktisk!) der en eller annen gang.
4. Konstruksjonen måtte være bred
nok til at man får plass til den gjennomsiktige plastsøppelsekken uten å
anstrenge bi- / triceps unødig ( = fare for overtrening).
5. Byggverket måtte oppføres på en helgedag
etter at Kvinne (43) har stått opp, i butikkenes åpningstid, men før folk
legger seg for kvelden.
Mange krav her, og Kvinne (43) er
ikke aller mest kjent for en utpreget vilje til kompromisser.
Krav 1 og 2 kombinert gjør at dette nødvendigvis måtte bli et relativt høyt søppelkassehus, noen vil kanskje si unormalt, andre kanskje abnormt høyt.
Krav 3 og 4 gir ikke mye spillerom og vil selvsagt sette sitt preg på det estetiske uttrykket, mens krav 5 nok er det vanskeligste å oppfylle, da tidsvinduet her er så smalt at selv en brølende flokk med amfetaminknaskende sinnasnekkere hadde hatt henda fulle.
Krav 1 og 2 kombinert gjør at dette nødvendigvis måtte bli et relativt høyt søppelkassehus, noen vil kanskje si unormalt, andre kanskje abnormt høyt.
Krav 3 og 4 gir ikke mye spillerom og vil selvsagt sette sitt preg på det estetiske uttrykket, mens krav 5 nok er det vanskeligste å oppfylle, da tidsvinduet her er så smalt at selv en brølende flokk med amfetaminknaskende sinnasnekkere hadde hatt henda fulle.
Men havets mann er en optimist, og
har ennå ikke gitt opp et oppdrag. Her er resultatet så langt, ramma er på
plass. Jeg vurderer nå om det er mulig å leie ut andreetasjen. En bæsj'n carry
der oppe kombinert med hageslangen på sideveggen så er dette en
"tiltalende ett-roms med sjarm og fjordgløtt". Jeg har nemlig sjekka:
Du ser Nordbytjernet fra toppen, i hvert fall om du står på tå.
Pilarene på vestveggen er dessverre noe tilklint av blod, her må jeg bare beklage til nabokatta som endte sine glade og sorgløse dager med noen heftige runder i sirkelsaga.
Sjarmerende sørvendt med noe stukkatur... |
Pilarene på vestveggen er dessverre noe tilklint av blod, her må jeg bare beklage til nabokatta som endte sine glade og sorgløse dager med noen heftige runder i sirkelsaga.
Jeg la rett og slett ikke merke til at den hadde kommet innimellom en
totomtre-fire. Er jo ikke så lett å kjenne det når man bruker grove arbeidshansker og arbeidet skal skje på rekordtid på selveste dagen etter sommerfesten med jobben.
Det desperate katteskriket ble heldigvis overdøvet av saga, naboen var bortreist og etter en 10 minutters hurtigsesjon med høyttrykksspyleren så var asfalten nesten uten spor av katteslintrer.
Det skal sies at jeg selvsagt brukte solbriller, ikke godt å vite hvordan øya ville reagert på varmt katteblod. Neppe positivt, men mulig nattsynet ville blitt bedre.