torsdag 19. september 2013

Havets mann, nå også en fjellets mann.

I orkanens øye
Havets mann har nå returnert til Norge fra jakt i den svenske fjellheimen. Fikk god bruk for svømmeferdighetene, da to måneders full tørke ble avløst av all oppspart nedbør for både Norge og Sverige i løpet av fem dager.
 
 
Ekstremvær er overhodet ikke dekkende for det vi har opplevd. Hylende orkan og konstant vannrett slåregn med islett av hagl. En liten bekk utenfor hytta ble over natten forvandlet til en flere meter bred elv. Det fløt firehjulsmotorsykler, snøscootere, druknede elger og et og annet småbruk forbi i ett sett.

Det var bare å gripe håven og få på seg våtdrakt og dykkermaske i en forferdelig fart, før jeg svømte opp elven på jakt etter forulykkede ryper og skogsfugl. Var litt ivrig så jeg glemte å feste GoPro kameraet på hodet. Har derfor litt problemer med å dokumentere uværet, men ta mitt ord for at dette var helt på høyden med det verste noensinne.

Hadde vel svømt en tre-fire mil motstrøms da både håven og sekken var full av ryper, skogsfugl og kantareller. Det hadde nok vært mer spennende med den vanlige rutinen med sol, hagle og en stående fuglehund, men en fin-fin avveksling dette. Havets mann tilpasser seg.

Da vi etter fem dager omsider befant oss i stormens øye og vinden løyet til sterk storm fant vi ut at nok fikk være nok. Helikopteret ble rekvirert, og med Anders som pilot tok vi oss tilbake til sivilisasjonen. Stemningen i cockpit var på topp til tross for laber sikt og mye turbulens, med et mulig unntak for jaktkamerat Svein Kåre som ikke er glad i for mye luftakrobatikk.
Ahhhh....rooolig nå
Anders pilot fikk selvsagt noen sylskarpe tips fra Havets mann. Man har jo akkumulert betydelig heli-kompetanse de siste åra, riktignok med noe mindre utgaver enn Bell 206 LR. Han satte stor pris på tips, mye tillit der følte jeg, og jeg fikk etterhvert anledning til å vise litt i praksis også. Silkemykt rett på hengeren i 30 sekundmeter fungerte ypperlig.
Setter den her jeg !
 
 
 
Da vi skiltes tok jeg Anders til side og ga han ett av Giorgos gamle visdomsord:

"To be trusted is a greater compliment than being loved."
 
 


mandag 29. juli 2013

The city that never sleeps

Heldigvis var Havets mann også våken. Fikk selvsagt henda fulle temmelig raskt. Fra flyplassen og inn var det litt av hvert som krevde min oppmerksomhet. Mest småting, som brann i Lincoln-tunellen, en buss med motorstopp midt på 5th avenue, en heisekran hadde falt ned og blokkerte inngangen til min favorittrestaurant og ikke minst vilt kaos foran en Starbucks der de kranglet om hvem som var først i køen, folk drev og kastet latte-skum på hverandre som ville dyr. Noen løper i frykt, andre stirrer farene i hvitøyet. På høy tid at jeg stakk innom!

Ryddet opp i disse småsakene selvsagt. NYPD var henrykt over at Havets mann var ankommet, nå skulle det bli orden i sysakene. Ble invitert på kaffe på stasjonen av Officer Shannon, og vi hadde en fin prat om tingenes generelle tilstand.

De manglet en mann på nattskiftet, og jeg kunne jo ikke si nei når de spurte pent om Havets mann kunne steppe inn. Kastet meg inn i patruljebilen når alarmen gikk, var noe småsurr med opptøyer i Bronx. "I'll drive" ropte jeg til Shannon. Hun virket fornøyd med å slippe det. Kan jeg godt forstå. Trafikken i NYC står ikke mye tilbake for E6 mellom Kløfta og Skedsmo en iskald vinterdag. Vi ankom Bronx til det komplette kaos, flere hundre mennesker drev og knuste flasker og brente biler. Shannon ville tilkalle back-up, men jeg sa bare rolig og uten trønder-aksent: "Watch this..."


Grep så megafonen, brølte noen saftige trønderske gloser, og avsluttet med at Havets mann var i byen så nå måtte de jaggu se å oppføre seg. De slapp alt de hadde i hendene og tuslet slukøret hver til sitt. Natta forløp med oppdrag i ett bankende kjør, til lands og til vanns, heftige biljakter i byens skumle strøk, smuglere i båt på Hudson river, utidig sniking i køer på utesteder, rågåing på rødt, you name it. Samme hva de kastet på meg og Shannon så fiksa vi det lett. Magisk samarbeid.

Vel tilbake på stasjonen var det ikke måte på oppstyr. Til og med gamle-ordføreren var på bena, det var bilder og blitslys og i det hele tatt. Vi hadde visst satt ny rekord både i oppklaringsprosent, fullførte oppdrag på ett skift samt løftet Shannons avsnitt til byens beste. Det var da så lite, gøy å bidra sier nå jeg.


Men som så ofte før så løper jo ryktet ofte foran en mann. Avsluttet derfor helga med en snartur opp til Washington, man ville visst plastre litt på såret vedrørende kanselleringene og den ufrivillige hotellnatten ved ankomst statene. Ble tatt imot av sjefen selv og kona.Trivelige og upretensiøse folk, som amerikanere flest.

Benyttet anledningen til å ta noen raske jobbtelefoner mens jeg nå var der.

Sjefen avsluttet med en flott tale foran folkehavet som hadde samlet seg på flyplassen da vi skulle dra.

Husker spesielt avslutningen godt:
"In small towns and big cities we came together, as democrats, republicans and independents, to stand up and say that we are one nation, we are one people, and Havets mann represents a true change to this people and this country."

fredag 26. juli 2013

Mr. Anderson...den gutten, den gutten.

Eventyret i Florida er snart over. Nå går turen videre til New York, og som de fleste vet er det viktig å legge opp et godt lager med C-vitaminer før man drar til kjøligere strøk.

Havets mann har jo en hudtype som best kan beskrives som en mellomting mellom rå elefanthud og mykt slangeskinn, altså en slags multi-purpose hudtype tilpasset absolutt alle elementer. Solen og havet er derfor mine venner, og jeg skal utnytte dette maksimalt før min ferd videre nordover. Velger derfor å smøre inn hver kvadratinch av kroppen rikelig med olje denne siste dagen på havet. Satser på at jeg ikke selvantenner før solen går ned, fargen blir som regel penest da.




Mr. Anderson er nå offisielt opptatt som medlem i havfiskeforeningen, dette etter at han la seg helt flat og lovte å aldri mer ri som en rabies-gal hund på et badedyr av plast. Han sendte et helt avgjørende bilde der han antagelig hadde dratt dette med flat vel langt, men når man blotter strupen og underlegger seg selveste Bambi - om enn i plast - så vitner dette om en selvinnsikt som man bare kan beundre. I tillegg ringte han og hvisket gråtkvalt inn i røret: "I can change, please Mr. Havets Mann...!"

Da var saken grei. Fine, ydmyke folk med potensiale og mye penger er akkurat det havfiskeforeningen trenger. Welcome home, Mr. Anderson!

Mike og jeg filosoferte litt rundt dette med ydmykhet, og hva vi verdsetter i andre. Måtte til slutt ringe opp Giorgios på Skype for å høre hva han tenkte, og den kloke greker leverte som vanlig et visdomsord av ypperste merke: "A good head and a good heart are always a formidable combination."

torsdag 25. juli 2013

Shark !

Tok litt tak i havfiskemiljøet her i Ft. Myers/Naples og stiftet stedets første havfiskeforening. Deep Sea Catch&Release har foreløpig 5 medlemmer: Havets Mann, Kvinne (43), Mike, Jim og Nick. Texas-milliardæren Mr. Anderson er prøvemedlem ...enn så lenge. Mer om dette senere.

Vi dro på stiftelsestur i ettermiddag, Mike lurte på om Havets mann hadde vært på sjarkfiske før. Underlig spørsmål, har jo praktisk talt vokst opp i en sjark. Slengte ut både agn, søkke og snøre når jeg fant det for godt, og etter litt fagmessig lirking kom det en flott skapning opp av havet. Mike skrek "Sjark!!" så han nesten overdøvet Kvinne (43) sine smektende steel-gitartoner. Tror nesten jeg skal få han sjekket for Tourettes sånn som han holder på. Det var en ganske så trivelig hai, en sykepleier-hai. Helt ufarlig for hai -kyndige, men livsfarlige for menigmann.






På tur hjem sendte Mr. Texas-milliardær Anderson en MMS til meg. Han ville på denne måten søke om å få oppgradert sitt medlemskap i havfiskeforeningen.
Havets Mann måtte svare prinsippfast tilbake: " You're trying too hard, Mr. Anderson." Hva blir det neste? Bestikkelser?



Som Mike sa da vi var trygt tilbake i havnen, og satt med hver vår håndbayer: "A business that makes nothing but money is a poor business."

tirsdag 23. juli 2013

Well slap me silly...!

Følsomme karer, disse amerikanerne. Kom over en snedig krabat ved poolen idag. Han lå i fosterstilling og gråt, voksne mannen. Badedyret hans hadde punktert og nå var han helt oppløst i snørr og tårer.

Oppfattet at han hette Mr. Anderson og visstnok var en self-made Internett-milliardærbonde fra Texas. Han var ifølge eget utsagn en svært respektert mann hjemme i Texas. Nå var det imidlertid ferie, og da måtte det selvsagt gå slik, med punktert badedyr første dagen....det var alt han rakk han å si før hulkingen tok overhånd igjen.

Satte meg ned og trøstet han mens jeg lappa sammen dyret. Noen tynne striper duct tape og lynrask oppblåsing av Bambi gjorde susen. Fikk stabla mannen opp på badedyret, retta på svømmebrillene hans og da hvisket han lavt: "Please take a picture, Mr. Havets Mann."
Sure, son.


Da jeg forlot han hørte jeg han skrek "Riding Bambi on the sea of love" av sine lungers fulle kraft kraft, og med tydelig Texas-aksent ropte han etter meg: "One of the most beautiful qualities of true friendship is to understand and to be understood."

mandag 22. juli 2013

Florida på tvers

Etter heftige eventyr på østkysten er det nå tid for roligere dager på vestkysten. Fort Myers er en cool plass virker det som.

Kom i snakk med noen lokale fiskere på stranda og de virket som rutinerte karer. Han ene, Mike, hadde akkurat kjørt en kraftig barracuda-krok gjennom hånda og blødde som en gris, men prøvde selvsagt å bagatellisere det hele. "Nothing to talk about, son."

Kutta kroken med leatherman'en og forbandt det temmelig heftige såret med t-skjorta og duct tapen. Han fortalte en utrolig historie mens jeg holdt på. Sønnen hadd visstnok vært på cruise utenfor Ft. Lauderdale sist uke da skipet kom ut av kurs. Ut fra ingensteder kom det en solbrun kar svømmende og sparket med kraftige bentak skipet på rett kurs igjen.

Da var det min tur til å si "Nothing to talk about, son."

Fiskeren fikk jo helt hakeslepp. "Are you really Havets Mann from Rørvik, Norway?" Måtte jo litt beskjedent bekrefte det. Da ble det liv i leiren, her skulle det stelles i stand fisketur, og det var jo greit for meg. Beordret Kvinne (43) opp på rommet for å finne frem steelgitaren, selv tok jeg en kjapp inspeksjon av båt og utstyr, før motorene ble startet med noen sinnsyke brøl. Til steelgitarens heftige toner dundret vi så utover havet i den brennende ettermiddagsheten.

Mike snudde seg oppe på flybridgen, med dansende grått skjegg og caps'en på snei ropte han "Love all, trust a few, do wrong to none."

fredag 19. juli 2013

Takknemlige folk

Det er som jeg har sagt før, disse amerikanerne er noen artige skruer.
Etter at jeg berget cruiseskipet fra katastrofe så har jeg på en veldig diskret måte blitt oppvartet på alle mulige måter. Var visstnok helt smekkfullt av kjendiser og celebriteter ombord. Virker som innbyggerne her gjør alt for at Havets mann skal ha det bra nå. "It's on the house, Sir Havetsmann" hvor enn jeg snur meg.

Kom til og med noen og smurte meg med solkrem ved poolen idag. Tror forresten de må ha tatt feil type faktor. Så det sto 30 på flaska, men etter at jeg hadde dusjet nå i kveld virker det som om det må ha vært 30-ganger-så-fort-brun (eller rød). Spennende valg. Jaja, det er menneskelig å feile. Bra jeg har en hudtype herdet av sol og vind gjennom mange års eventyr på trøndelagskysten.
 
Høydepunktet var likevel da Havets mann måtte ut et nødvendig ærend, og noen hadde hengt opp pissoarer i alle mulige høyder. Det er jo så man kan bli helt rørt. Valgte selvsagt det laveste, man er jo tross alt bare på besøk her, ingen grunn til å overdrive.

Sto og vasket henda da jeg hørte toalettvakten mumle, som til seg selv: "Nothing in life prepares you to be famous."

torsdag 18. juli 2013

Neeiii.....svømme seg en tur kanskje?

Akkurat som Sir Richard Attenborough så nøyer ikke havets mann seg med å snuble rundt på stranda der skilpadde-eggene ligger. Vi må selvsagt videre, bak dette, tilbake der hvor alt startet. Tok derfor en svømmetur på en 6-7 timer her i kveldinga, ut til en øy der det nok ikke hadde vært mennesker siden tidenes morgen.


Nå var det jo ikke akkurat noe mysterium hvordan disse eggene blir laget, men greit å sjekke at ikke det bare er noe gips-greier som er gravd ned på stranda, kun for at turistene skal ha noe å snakke om.

Svømte forbi en rekke cruisebåter på veien, den ene hadde nok opprinnelig hatt kurs for Bahamas, men kapteinen hadde antagelig blitt litt lenge til bords med de blåhårede damene. Den var nå på full fart mot et undervannsskjær noen nautiske lenger fremme. Katastrofen var vel 12-13 minutter unna tipper jeg.
Det tok meg en god 10-minutter med intenst fotarbeid å få skuta på rett kurs igjen.

Å takke er egentlig ikke nødvendig, havets mann liker det best slik. Det var likevel hyggelig å høre kapteinens stemme når jeg sakte svømte bort fra skutesiden. Tror han ropte noe sånt som: "Success is not final, failure is not fatal: it is the courage to continue that counts."

onsdag 17. juli 2013

Skulle du sett på f....


Møtte noen lokals som oste rundt, i overkant smørblide og fornøyde. Havets mann måtte bare banke på ruta og nevne at bakakselen nok var knekt og fjæringene foran heller ikke var helt gode. Virka ikke som det var førsteprioritet, men kommanderte likevel alle ut sånn at jeg fikk arbeidsrom. Sånn kan man jo ikke kjøre rundt.


De satte seg på fortauet, patta på jointen og virka litt molefonkne, men når Kvinne (43) diska opp med steelgitar og poledance rundt lyktestolpene steg humøret noe aldeles kraftig. Etter litt mekking i verdensklasse og noen kraftige overhalinger med duct tape'n kunne ferden deres fortsette.
 
Sjåføren lente seg ut av ruta når de kjørte avgårde. Gjennom fri-eksosen hørte jeg han ropte: "To improve is to change; to be perfect is to change often."

mandag 15. juli 2013

Shoppingdag

Tok med familien for å skaffe basisvarer idag. Man må jo selvsagt velge med omhu når man skal handle utstyr, ikke bare for bassenget men også for den videre ekspedisjonen. Da går man til proffene på BassPro. De vet hva de snakker om...


Møtte en lett snøvlende seminole-indianer ved inngangen, han ville selge meg en spennende tur gjennom Everglades med svogeren sin. Slo selvsagt til på den, var jo et knakende godt tilbud. Båten deres hadde sett bedre dager, men jeg fikset den selvsagt enkelt med fingerferdighet og litt Duct Tape.

Kvinne (43) ble plassert bakerst i båten for å "holde utkikk", barn i midten. Selv satt jeg fremst med Duct Tapen klar. Mr. Svoger var en desillusjonert kar, han hadde fraktet folk rundt her i et par-tre mannsaldre. Etter 20 minutter fant han det for godt å tømme resten av flaska si og falle sidelengs ut i det alligatormyldrende vannet. Han ble selvsagt sporenstreks overfalt av et mega-eksemplar. Kastet meg etter og rakk å tape igjen kjeften på uhyret før det fikk gjort noen skade. Tapet også fast Mr. Svoger hengende på utsiden av båten for sikkerhets skyld. Tok over styringen på turen og freste et par timer gjennom sumpene uten videre dramatikk.

Var en fin tur for all del...men for å si det som det er: Vikna-holmene står ikke noe tilbake for dette.

Frigjorde Mr. Svoger ved landkjenning og da vi ruslet mot bilen ropte han etter meg: "The best way to find out if you can trust somebody is to trust them".

søndag 14. juli 2013

Holy canoly!


Capt. Jack var så takknemlig at han lånte oss feriehuset sitt, og her var det flott må jeg si. Fine folk disse amerikanerne.


Vi valgte jo selvsagt å ankomme USA som de første immigrantene gjorde, bagasjen var kun det vi sto og gikk i + noe lesestoff til båtturen over Atlanteren. Etter tre dager her uten bagasje var det derfor igår kveld tid for den tradisjonsrike brenningen av gammelt undertøy. Kjørte frem bilen, samlet alt av klær sammen i en haug i oppkjørselen og fyrte opp, kun ved bruk av en eneste fyrstikk selvsagt. (...noe annet skulle tatt seg ut!)

Dette er et ganske oppegående strøk, men naboene hadde antagelig aldri sett noe liknende. Det skal de imidlertid ha, sosiale, hyggelige og ikke minst pragmatiske er de, amerikanerne. De så bålet og kom fra alle kanter med campingstoler, øl og grillmat i alle varianter, og snart var det blitt rene nabolagsfesten ut av det. For en gjeng!

Veldig spesielt å se folk grille spare-ribs på glødende undertøy, men det virket som de var fornøyde selv. Bud Light'ene gikk ned på høykant, og da Kvinne (43) etterhvert stemte i med DDE's klassiker "Vinsjan på kaia" på steelgitaren så tok det helt av.

Gråten tok de fleste, og da oppbruddets time kom og steelgitaren langsomt fadet ut kom en røslig kar med tårer i øya bort til meg. Med begge henda på skuldrene mine så han på meg og sa: "Without music, life would be a mistake."

torsdag 11. juli 2013

Groundhog day - Washington DC.

 

Stå opp - reise på ferie - legge seg - stå opp - reise på ferie....

Dulles Airport ble rammet av et tordenvær da vi var i ferd med å boarde Unites Airlines til Orlando. Havets mann la merke til at kapteinen ...kom ut til gaten, og mannen så noe engstelig ut. Gikk frem og presenterte meg, og kapteinen som het Jack åpnet seg for meg. Det viste seg at Capt. Jack hadde blitt skikkelig skremt da lynet slo ned i trehjulssykkelen hans i barnehagen, og han nå var helt på gråten av engstelse stakkar.

Jeg ga han noen oppmuntrende røverhistorier om været på Vikna, og tilbød meg å sitte i cockpit med han hele turen for å snakke han gjennom det, men ingenting hjalp. Han bønnfalte meg om ikke å si noe til medpassasjerene. Vi ble derfor enige om å si at han hadde flydd ut tiden sin, og kanselleringen var dermed et faktum. Våknet derfor frisk og uthvilt etter 4 timers kvalitetssøvn i en deilig Westin-hotellseng 05:30 i morges, fremdeles i Washington.

Lå og slumret med klokkeradioen på, da jeg hørte en klok mann mann si: "Love is what we were born with. Fear is what we learned here".

lørdag 6. juli 2013

Alligatorer - ikke for utrente amatører..!

Forberedelsene til årets ferie er i gang. Turen går til Florida, og mange tror at dette kun er et område for sol, bading, shopping og fornøyelsesparker. Vel, tenk en gang til. Området er nemlig ekstremt tett befolket med alligatorer, og en slik vil man jo helst ikke dumpe borti uforberedt. Et gammelt ordtak sier som kjent at man aldri skal komme mellom en alligator og softismaskina, men man kan jo ha uflaks selv om man følger all verdens gode råd.

Det var relativt begrenset med alligatorer der havets mann vokste opp, men man har jo vært ute en iskald vinternatt før, og har selvsagt håndtert både løshunder og villkatter med stor suksess. Her gjelder det med andre ord å bruke all mulig opparbeidet kløkt og erfaring.
Som Giorgos alltid sier: "Experience is simply the name we give our mistakes"
Et 400 kilo tungt forhistorisk monster med lav impulskontroll gir imidlertid ikke rom for feilskjær, og krever at man har tenkt gjennom saker og ting på forhånd. Alligatorer har jo 37 millioner års erfaring i å spise turister.
Havets mann har derfor anlagt en provisorisk trenings-camp i hagen. Spikket noen begynner pil-og-buer her på morgenkvisten, og har satt ungene i trening. Kvinne (43) synes muligens at dette er å ta hardt i, men pipen får nok en annen lyd etter hvert. Det er nemlig nokså utfordrende å løpe fra en fullvoksen alligator uten å søle ut halve paraplydrinken. Når fottøyet etter all sannsynlighet er bakglatte crocks og innbytterpulsen banker i tinningen så sier det seg selv at bueskyting som disiplin ikke bør undervurderes.
Nådeløse krypdyr vs. Havets Mann...
Progresjonen på bueskytingen er imidlertid bra, opptil flere pupilletreff er registrert (sikter jo på øyet) så dette virker betryggende. Alligatorer pleier imidlertid sjelden å akseptere en unnskyldning, så man bør få inn dødelige treff i løpet av de første pilene. Vi har ennå litt å jobbe med her.
Regner med å handle presisjonsbuer med noe mer dødelig spenst på markedet i Fort Lauderdale, kvaliteten her skal visstnok være i verdensklasse.
Havets mann overvåker treningen med bar overkropp i lotusstilling fra toppen av søplekassehuset. Den gode nyheten er at dette tidligere omtalte huset er i ferd med å ferdigstilles. Den dårlige er at det dessverre ikke blir utleie i andre etasje. Takvinkelen ble nemlig forhandlet ned til et mer normalt nivå etter at naboen på frekkeste vis kom og lurte på om jeg hadde kjøpt meg båt….
Kvinne (43) er normalt nådeløs når hun har bestemt seg for noe, men denne gangen bøyde hun av. Mulig det er varmen? Satt og grublet på dette da en villfaren omstreifer kom forbi, han tittet opp på meg, og utbrøt: «A loving heart is the beginning of all knowledge.»


 

søndag 16. juni 2013

Et hjem for oss, et hjem for....søpla

Havets mann fikk som nevnt i oppdrag å bygge et eget hus til søppelkassene. Ingen grunn til at ikke de også skal ha en egen bolig må vite, særlig når marsvina allerede er tilgodesett med nærmere 5.000 kvadratcentimeter. Svina har riktignok kun ett rom med alt på ett plan, men likevel. Hus er hus!

Sånn så det ut før.... 
En stusslig syn !

Uholdbart, spør du meg. Nakent og sjelløst. Helt på grensen til uansvarlig kassemishandling.  Stakkars... stå ubeskyttet mot naturens råe herjinger her på det sentrale østlandet.


Kvinne (43) hadde kun noen få og ifølge henne enkle krav til hvordan dette søppelskuret skulle oppføres, men som hun sa "Du må jo gjøre som du vil utover dette, da" Frie tøyler med andre ord...det liker vi!

Kvinne (43) - enkle krav versjon 1.0:

1. Det måtte "minst" være såpass høyt under taket at lokket skulle kunne slåes opp selv under de mest kritiske forhold (her tenker vi på vindkuler, isete underlag, filt-tøfler størrelse 41, kombinert med hender fulle av søppelposer).

2. Takvinkelen måtte "helst" stå i stil med garasjen til naboen (vi vet alle hva "helst" betyr).

3. Bygningen måtte ligge klemt mellom hekken og innkjørselen (ca. 80 cm). Ikke på andre siden, da "vi" skal anlegge parkeringplasser (i flertall, faktisk!) der en eller annen gang.

4. Konstruksjonen måtte være bred nok til at man får plass til den gjennomsiktige plastsøppelsekken uten å anstrenge bi- / triceps unødig ( = fare for overtrening).

5. Byggverket måtte oppføres på en helgedag etter at Kvinne (43) har stått opp, i butikkenes åpningstid, men før folk legger seg for kvelden.

Mange krav her, og Kvinne (43) er ikke aller mest kjent for en utpreget vilje til kompromisser.

Krav 1 og 2 kombinert gjør at dette nødvendigvis måtte bli et relativt høyt søppelkassehus, noen vil kanskje si unormalt, andre kanskje abnormt høyt.

Krav 3 og 4 gir ikke mye spillerom og vil selvsagt sette sitt preg på det estetiske uttrykket, mens krav 5 nok er det vanskeligste å oppfylle, da tidsvinduet her er så smalt at selv en brølende flokk med amfetaminknaskende sinnasnekkere hadde hatt henda fulle.  

Men havets mann er en optimist, og har ennå ikke gitt opp et oppdrag. Her er resultatet så langt, ramma er på plass. Jeg vurderer nå om det er mulig å leie ut andreetasjen. En bæsj'n carry der oppe kombinert med hageslangen på sideveggen så er dette en "tiltalende ett-roms med sjarm og fjordgløtt". Jeg har nemlig sjekka: Du ser Nordbytjernet fra toppen, i hvert fall om du står på tå. 


Sjarmerende sørvendt med noe stukkatur...

Pilarene på vestveggen er dessverre noe tilklint av blod, her må jeg bare beklage til nabokatta som endte sine glade og sorgløse dager med noen heftige runder i sirkelsaga.

Jeg la rett og slett ikke merke til at den hadde kommet innimellom en
totomtre-fire. Er jo ikke så lett å kjenne det når man bruker grove arbeidshansker og arbeidet skal skje på rekordtid på selveste dagen etter sommerfesten med jobben.

Det desperate katteskriket ble heldigvis overdøvet av saga, naboen var bortreist og etter en 10 minutters hurtigsesjon med høyttrykksspyleren så var asfalten nesten uten spor av katteslintrer.

Det skal sies at jeg selvsagt brukte solbriller, ikke godt å vite hvordan øya ville reagert på varmt katteblod. Neppe positivt, men mulig nattsynet ville blitt bedre.

torsdag 2. mai 2013

Giorgos og Havets Mann med egen blogg

HVA F...!
Av alle håpløse påfunn så må jo enda en blogg med tanketom pludring, skrudde betraktninger og idiotiske historier være noe av det aller siste internettet trenger. Antagelig like etterlengtet som en dobbelsidig rotfylling utført av en overnervøs førsteårsstudent, mens man tvinges til å høre på P4-musikk på irriterende høy styrke.
("Lily was here" med Candy Dulfer, anyone?).

Men på den annen side, det er jo allerede så mye rot og surr i cyberspace så jeg tenkte det kan være greit å få samlet Havets Mann sitt bidrag ett sted. Alle vet jo at det er jo lettere å overse rot og dritt når det er stuet sammen på ett sted, bedre kjent som garasjen / loftet.

Derfor: En Havets mann ! Samle alt på ett sted og overse det totalt om man ikke liker det!

Tittelen på bloggen ga seg selv, ikke nødvendig med noen konkurranse her. En bakgrunn som sjøtrønder fra Rørvik har gitt Havets Mann en unik erfaring i hvordan man skal forholde seg til dette fantastiske elementet. Av mange kompetanseområder så er nok den totale beherskelse av havet et av de fremste, noe ikke minst ferien på Kreta viste til fulle. Familiehoteller i Platanias virker ufarlige, men er ofte rene dødsfeller. Spør bare de griseunge-farvede britene fra Manchester som fremdeles hoster sjøvann til ettermiddagsteen.

Arkivet består av Giorgos, Kreta, Manila, Boracay, E6, lysløypa og Minneåsen med traktordekk. Fremtiden består av ryddige og tomme ark som skal kludres ned, blant annet med nye reisebrev, treningsråd og ikke minst byggetips. Kvinne (43) har nemlig mast noe j.... ønsket seg et søppelkasse-hus i lengre tid. Et eget hus til søpla. Søplas egen blogg, bare med tak og vegger. Havets mann leverer...!


Videre kan man etterhvert forvente et skråblikk med hevet venstre øyebryn på Amerika, dit årets sommersafari er planlagt. I Amerika sliter man jo med mye rart etter det Kvinne (43) forteller. Hun har hatt en tendens til å velte seg rundt i diverse Amerikanske realityserier, og makan til rot skal man visstnok lete lenge etter.


Etter hva hun forteller så er saken som følger: Har man 8 unger med 9 forskjellige fedre (ingen med nåværende ektemann...) og bor i ett litt småslitent og trangt hus så kommer det masse folk av ulik legning og bygger et fleske nytt hus mens de filmer hele greia. Og alle griner, også Kvinne (43).

Ser det derimot ut som du har hatt sammenhengende innsamling til Juniorkorpsets loppemarked med etterfølgende nachspiel 24/7 siden du ble konfirmert, så kommer det folk fra NASA og rydder opp mens de antagelig kaster opp inne i romdrakten sin. Mye rot og surr. Spennende konsept.

Havets Mann vil nok få mye å henge fingrene i fremover. Beware brothers & sisters!

lørdag 9. mars 2013

Miljøvennlig trening


Siden det var sone 1/2 og restitusjon sist kjørte jeg naturligvis noe hardere idag.
Sto opp mens natten fremdeles lå tungt over Østlandet og kjørte en slags 4x4, eller 4xOslo som jeg kaller den. Kort forklart så består dette i full spurt alt jeg klarer fra
Sjekk stjerneskuddet..!
Jessheim til Alnabru med sykkel på ryggen, deretter rolig sykling (med piggfrie dekk) i venstrefeltet på motorveien tilbake for å få roet pusten. 4 ganger.

Rakk en kjapp dusj før jobben. Kveldsøkta besto av 25 lengder i Nordbytjernet, under isen. Gjenbrukte selvsagt isfiske-hullene fra sist helg. Bra for anaerob terskeltrening. Avsluttet med 5 runder hard spurt rundt tjernet i badebuksa for å bli tørr.
Var ganske hålkete føre så jeg var enda varm når jeg kom hjem. Satte meg derfor i lotusstilling i garasjen og brukte overskuddsvarmen til å tine av garasjetaket. Godt å bidra litt til miljøet også.
Sier som en klok mann en gang sa: "You do not rise to the occasion in combat, you sink to the level of training."

lørdag 9. februar 2013

Vimsete hunder

Livet er tross alt mer enn bare trening. Det er derfor viktig å legge inn en restitusjonsdag mellom de litt tøffere øktene. Skal jo ha rikelig tid til familie, venner og hobbyer også. På slike dager er det deilig å finne roen med 2-3 spinningtimer på rappen etterfulgt av et par økter Fast, Fit & Fabulous. Får senket skuldrene skikkelig da. Kjente etterpå at det hadde bygd seg opp et visst overskudd. Valgte derfor å kjøre 5 runder full spurt i lysløypa. Løp med truger selvsagt. Ski er jo rett og slett for enkelt. Var -8, nesten for mildvær å regne, så økta ble gjennomført i speedo & singlet. Var en del halvnervøse birken-strebere som kastet seg rett ned når jeg kom fresende. De trodde visst det var snøscooteren som kjørte opp løypa....sorry til dere!


Og sorry også til eieren av en åpenbart litt for langhåret Dachs, som på klønete vis hadde viklet seg inn i venstre truge. Merket ingenting før jeg sto i garasjen hjemme, men tilbyr selvsagt å kjøpe en splitter ny. Ta evt. kontakt.




onsdag 6. februar 2013

En rolig treningsøkt



Naturens eget multiverktøy
Nok en flott treningsøkt unnagjort! Oppvarming med 4 traktordekk på slep i løssnøen opp hele Minneåsen, 4x4 intervaller selvsagt, men ikke over 75% intensitet (sone 2).
Deretter var det å svømme Hurdalssjøen på langs sørover mens jeg hugde meg vei i isen med den største kongla jeg fant. Fint for både rygg, skuldre og underarmer. Vekslet mellom crawl og butterfly, kjørte også annenhver 100m over og under isen. Under var lettere selvsagt, og var som pause å regne.
 
Jogget rolig hjem fra sørenden av vannet, men tok noen drag med toppfart langs flystripa på OSL da det var litt kjølig i lufta. Løp jevnt med brøytebilene, fin bekreftelse på at formen er inne.
Blir godt med en dusj nå....ahhhh.


tirsdag 1. januar 2013

Godt Nytt År

Venner!

Det ble så travelt i kveld at jeg rakk ikke å skrive noen nyttårshilsen her. Sommerens enkle redningsaksjon av ultrarosa briter fra det frådende greske havet fikk nemlig et hyggelig etterspill. Jeg og Giorgos ble noe overraskende
bedt på kongelig varieté av Her Majesty herself. Vi ble hentet på Gardermoen og fløyet over til London i en C-17. Noe råflott spør du meg. Prøvde jo å si at dette var litt mye for en enkel kar fra Rørvik, men det øret hørte ikke RAF- gutta på så vi lente oss tilbake og bøttet innpå, som seg hør og bør.

Først bar det til Savile Row der vi ble kledt opp til kongelig standard etter alle kunstens regler. Giorgos med flosshatt var litt av et syn... Så var det mottagelse i Buckingham Palace. Det var kanapeer, sabling av flere hundre champagneflasker og generelt stor stas. Tror du ikke at midt oppi hele herligheten så dukket selveste Ari Behn opp på denne britiske versjonen av et vorspiel, og til alt overmål dro han sin helt egne versjon av Chand sin låt - Diamanten - på kassegitar. På Østfold-dialekt.... Sier som a sa, dronninga: "I beg your pardon!"

Varietéen var også helt strøken, med Alicia Keys som min personlige favoritt, men som så ofte før var vorspielet nesten det aller morsomste. Spesielt opptrinnet da de bar Ari skrikende ut i drosjen, det glemmer vi ikke så lett.

Uansett - håper det ikke er for sent. Ha et fantastisk 2013 alle sammen!



torsdag 15. november 2012

Ship O'hoi !!

Så glade de ble, artig det.
Til tonene fra Birdy's vakre låt "People help the people" fikk vi landkjenning i Thailand. Treffende tittel må jeg si, jeg føler nemlig både vi og de vi har møtt på vår vei har kommet styrket ut av møtet mellom to ulike kulturer. Mennesker har kanskje mer til felles enn vi liker å tro...? Hmm, dype greier, beklager dette.

Tradisjonen tro ble vår ankomst til fastlandet feiret med et flott fyrverkeri på stranda. Som alltid både sjarmerende og rørende! Det heter vel ikke smilets land for ingenting, antar jeg.

Ingenting spesielt å rapportere fra overfarten. Sjørøverne fikk selvsagt smake sin egen medisin når de i ly av det silkemyke asiatiske nattemørket forsøkte å borde oss. Tre-fire vannballonger, noen bluss og et vannvittig Ubuntu-rop fra Giorgos var det som skulle til så flyktet de hals over hode. Sjakaler....!

Nå gjenstår kun sjarmøretappen over til Europa. Giorgos gleder seg selvsagt til å komme hjem til sitt kjære Kreta, men jeg må si meg enig i det han hvisket da vi skiltes på flyplassen her: "The World is a book, and those who do not travel read only a page."

onsdag 14. november 2012

Piratfri hjemtur?


På tide å sette sjøbein for turen hjem etter nok et fantastisk eventyr. Oppdateringene har vært færre fra denne turen, noe som har sammenheng med prisen på dataroaming.
100,- per Mb er i overkant på en vanlig gresk kokkelønn.
Havets mann tar første vakta
Giorgos har imidlertid snappet opp en rekke mattips som jeg regner med vil komme reisende med Ving tilgode etterhvert. Han var såpass fornøyd med turen at han tilbød seg å ta nattevakta til rors. Send noen gode tanker til oss som krysser Sør Kina-havet til natten.
Håper for piratenes del at de velger en annen båt å kapre. Her er det lastet opp med både snublebluss og vannballonger, samt at jeg benyttet anledningen til å ta et selvforsvarskurs på en av de heftigste Mixed Martrial Arts skolene i hele Asia i løpet av turen. På min vakt skal alle være trygge.
Giorgos og jeg delte en flaske, mimret om turen og ble litt sentimentale i går kveld, og da kom det fra den kloke mannen: "Yesterday is today's memory. Tomorrow is today's dream."

søndag 11. november 2012

Forlover og kokk


Manila er greit nok på ukedagene men nå er det helg og da måtte vi jo sjekke ut øyene rundt. Båten vår måtte leveres på service etter overfarten fra Thailand men vi fikk låne en av svogeren til Giorgos.

Enkelt, men effektfullt
Det ble landkjenning på Boracay, en fin-fin øy sydvest på Filippinene. Her ble vi sporenstreks invitert i et lokalt bryllup. Porrleak og Dennis skulle bli rette ektefolk, og Giorgos påtok seg selvsagt jobben som kokk. Selv ble jeg spurt om å være toastmaster. Heldigvis brushet jeg opp min Tagalog før jeg dro. Regner med at trønder-grovisene kommer til å funke akkurat like greit som hjemme.
 
Som Giorgos alltid sier: "A good marriage would be between a blind wife and a deaf husband."

torsdag 8. november 2012

Downtown Manila

Kollektivt, men ikke miljøvennlig
Røff og hard, forurenset, sjarmerende, styggvakker og med store kontraster er mitt inntrykk av Manila så langt. Da jeg og Giorgos ruslet gatelangs i de grytidlige morgentimene møtte vi en fortvilet Jeepney-sjåfør. Han hadde kollidert med en villkatt og fått lekkasje på radiatoren. Den allerede sparsomme dagsinntekten var i ferd med å ryke fullstendig for både sjåføren og de 16 passasjerene.
 
Jeg kommanderte alle mann ut og hentet kaffe på nærmeste Starbucks. Giorgos hadde noen småmynter i lomma, selv fisket jeg behendig frem en seddelklemme og en pakke tyggis. Mens vi jobbet med bilen fortalte jeg noen skrekkhistorier fra Norge og de problemene vi ofte har med NSB, forsinkelser i 20 minusgrader og det som verre er. Det gjorde inntrykk og fikk opp humøret på alle sammen. Det brøt ut spontan krampelatter og alle sammen var hoderystende sjokkert over både NSB og Jernbaneverket.
 
På 10 minutter var radiatorproblemet løst og alle kunne fortsette pendlerruten. Jeepney-sjåføren stakk hodet ut gjennom vinduet da de kjørte avgårde, og han ropte noe som jeg oppfattet som: "You must not lose faith in humanity. Humanity is an ocean; if a few drops of the ocean are dirty, the ocean does not become dirty."

Udramatisk orkan


Mens alle der hjemme sov krysset jeg og Giorgos Sør-Kinahavet i selvbygd båt natt til onsdag. Målet var Manila, og om vi er heldige finner vi en praktikant som kan bidra til å få byttet ut McDonalds og Fjordland med ekte filippinsk husmannskost.

Turen var uproblematisk og forløp nesten uten dramatikk. Det skal adskillig mer enn en tropisk orkan til for en havets mann. Giorgos brant seg imidlertid på en manet under morgentoalettet, og da vi inspirerte skaden sa han noe veldig klokt:
"A bird doesn't sing because it has an answer, it sings because it has a song."

Fin holme, denne !


torsdag 23. august 2012

Takk for oss

Tuuut, bært-bært, hurrraahhh!!
Da er eventyret på Chaniakysten over. Mye dramatikk, latter, glede og ikke minst høylydt sang og dyp livsvisdom. Lokalbefolkningen samlet seg i gatene her på morgenkvisten. Det var det tradisjonelle opplegget: smekkfull-bil-med-flagg-og-stå-på-hornet. De ville vel på sin særegne måte takke og si farvel for denne gang, antar jeg.
 
Giorgos gråt og ville gi meg medaljen sin, noe jeg selvsagt takket høflig men bestemt nei til.

Tusen takk til alle som har fulgt dette dramaet. Deres "liker" har betydd mye for moralen i tunge stunder. Tenker da spesielt på den stygge nestenulykken med solsengen, havariet med luftmadrassen samt faktor 15 affæren.

Jeg slutter meg til det Giorgos ropte da bussen kjørte fra hotellet:
"Do not go where the path may lead, go instead where there is no path and leave a trail."

Take Care & Be Nice
 
 
 
 
 
 

Giorgos mine damer og herrer

Mannen, myten, legenden - Giorgos!
Giorgos og jeg har vært gjennom mye i løpet av ferien. Minnene er mange, spesielt husker jeg episoden da vi berget de lyserosa britene ut av det frådende havet.
 
Da de ringte fra den britiske ambassaden i går var jeg egentlig aldri i tvil. Giorgos var mannen som fortjente en æresbevisning. En hedersmann på alle måter. Hans mot, kloke ord, nydelige mat og ikke minst hans kalde sinnsro gjorde han til den perfekte kandidat til "Order of the British Empire."

Han ble hentet på stranda i dag tidlig av et militært helikopter. Etter en pompøs seremoni på ambassaden i Athen var han tilbake i ettermiddag. Medalje og greier, nyslått helt men likevel den samme gamle Giorgos.
 
Han sa det egentlig best selv når han igjen sto over kokkegrytene sine:
"Be faithful in small things because it is in them that your strength lies."

onsdag 22. august 2012

Klippemannen

Tra-la-la, klippe-lippe-lipp
Satt og slappet av på terrassen da denne krabaten kom forbi. Han slet litt med ujevn gange på klipperen, og jeg tilbød min hjelp. Etter to minutters feilsøk fant jeg feilen. En tom Mythos-boks hadde kilt seg fast i innsuget.

Klippemannen v
ar helt på gråten av begeistring. Dette hadde visstnok forsuret livet hans hele sommeren, ekteskapet hanglet og han hadde mistet kontakten med alle vennene sine. Bare hyggelig å kunne hjelpe! Jeg ga han den nye Leatherman'en min så kunne han feilsøke selv neste gang. Viktig at alle blir selvhjulpne her. Jeg skal jo hjem snart.

Da vi skiltes tok klippemannen tak i begge skuldrene mine, så på meg og sa: "Dreams are today's answers to tomorrow's questions."

tirsdag 21. august 2012

Havets mann, en vinnerskalle

Det er så gråten tar en..
Dette er jo i utgangspunktet en familieferie, selv om det har vært litt drama innimellom. Meldte meg derfor på en fiffig konkurranse på stranda idag. Var visstnok om å gjøre å lage den flotteste dekorasjonen, kun ved hjelp av det du fant der nede. Artig konsept!

Kom først på andreplass, men vinneren fra Manchester (United) ble disket da han hadde surret med seg noen glassperler fra lørdagsmarkedet i Platanias. Veeeldig urutinert, og litt typisk scum egentlig.


Dommeren var helproff, han dømte til daglig i den greske Eliteserien i stranddekorasjon, og da han sto over dekorasjonen min sa han lavt, som til seg selv: "Love of beauty is taste. The creation of beauty is art."

mandag 20. august 2012

Nesten katastrofe igjen

Forskriftsmessig utført.
Hellige Josef! Skulle diske opp med noen lekre blingser til brunch, og avdekket noen fryktelige mangler ved anlegget her. Brødristeren foretok en spontan selvantenning og all strøm ble borte. Flammene sto vannrett ut av det gamle sikringsskapet! Kvinne (42) var uheldigvis i ferd med hårføningsritualet, noe som utløste et skred av nord-norske bannskapsgloser fra badet.

Det er jo bare ren, skjær flaks at jeg har bakgrunn som brannmann. Etter slukningsarbeidet måtte jeg frem med loddebolten og dreamel'en som alltid er med på tur. Heldigvis falt jeg også for fristelsen til å akutt-kjøpe den siste Leatherman-modellen på Gardermoen før avgang. Husker at Kvinne (42) spurte: "hva skal du med den?" Vel, kvinne....

Etter at jeg hadde skiftet sikringsskap, byttet til automatsikringer og lagt opp nye kurser banket stedets eneste elektriker på døra. Han hadde med en fleske ny brødrister, så over jobben og med et fornøyd smil sa han: "A man's true state of power and riches is to be in himself."

lørdag 18. august 2012

Ren rutine

Det har blåst opp her nede, og de røde flaggene er kommet opp over hele stranden. Strandas lifeguard har henda fulle, men har tydeligvis også hørt om havets mann. Som Giorgos alltid sier, ryktet har en tendens til å løpe foran en mann. Han kom i hvert fall bort til solsengen min og ba fortvilt om assistanse. Fire cocky engelskmenn hadde forvillet seg ut i bølgene.


"Help me, Sir HavetsMann.."
Jeg slapp Mythos'en, knøt shortsen og løp sammen med han ut i det frådende havet. Sammen fikk vi berget tre på rutinemessig vis. Den siste hadde en grusom ManU - tatovering på armen. Han valgte jeg av sikkerhetshensyn å svimeslå med en velrettet albue før jeg tok han skånsomt med inn.

Giorgos hadde bestilt redningshelikopter, og da de heiste opp den siste United-mannen ropte Giorgos noe. Var bare såvidt jeg oppfattet det over rotorduren:

"I have found that if you love life, life will love you back!"