Capt. Jack var så takknemlig at han lånte oss feriehuset sitt, og her var det flott må jeg si. Fine folk disse amerikanerne.
Vi valgte jo selvsagt å ankomme USA som de første immigrantene gjorde, bagasjen var kun det vi sto og gikk i + noe lesestoff til båtturen over Atlanteren. Etter tre dager her uten bagasje var det derfor igår kveld tid for den tradisjonsrike brenningen av gammelt undertøy. Kjørte frem bilen, samlet alt av klær sammen i en haug i oppkjørselen og fyrte opp, kun ved bruk av en eneste fyrstikk selvsagt. (...noe annet skulle tatt seg ut!)
Dette er et ganske oppegående strøk, men naboene hadde antagelig aldri sett noe liknende. Det skal de imidlertid ha, sosiale, hyggelige og ikke minst pragmatiske er de, amerikanerne. De så bålet og kom fra alle kanter med campingstoler, øl og grillmat i alle varianter, og snart var det blitt rene nabolagsfesten ut av det. For en gjeng!
Veldig spesielt å se folk grille spare-ribs på glødende undertøy, men det virket som de var fornøyde selv. Bud Light'ene gikk ned på høykant, og da Kvinne (43) etterhvert stemte i med DDE's klassiker "Vinsjan på kaia" på steelgitaren så tok det helt av.
Gråten tok de fleste, og da oppbruddets time kom og steelgitaren langsomt fadet ut kom en røslig kar med tårer i øya bort til meg. Med begge henda på skuldrene mine så han på meg og sa: "Without music, life would be a mistake."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar