mandag 29. juli 2013

The city that never sleeps

Heldigvis var Havets mann også våken. Fikk selvsagt henda fulle temmelig raskt. Fra flyplassen og inn var det litt av hvert som krevde min oppmerksomhet. Mest småting, som brann i Lincoln-tunellen, en buss med motorstopp midt på 5th avenue, en heisekran hadde falt ned og blokkerte inngangen til min favorittrestaurant og ikke minst vilt kaos foran en Starbucks der de kranglet om hvem som var først i køen, folk drev og kastet latte-skum på hverandre som ville dyr. Noen løper i frykt, andre stirrer farene i hvitøyet. På høy tid at jeg stakk innom!

Ryddet opp i disse småsakene selvsagt. NYPD var henrykt over at Havets mann var ankommet, nå skulle det bli orden i sysakene. Ble invitert på kaffe på stasjonen av Officer Shannon, og vi hadde en fin prat om tingenes generelle tilstand.

De manglet en mann på nattskiftet, og jeg kunne jo ikke si nei når de spurte pent om Havets mann kunne steppe inn. Kastet meg inn i patruljebilen når alarmen gikk, var noe småsurr med opptøyer i Bronx. "I'll drive" ropte jeg til Shannon. Hun virket fornøyd med å slippe det. Kan jeg godt forstå. Trafikken i NYC står ikke mye tilbake for E6 mellom Kløfta og Skedsmo en iskald vinterdag. Vi ankom Bronx til det komplette kaos, flere hundre mennesker drev og knuste flasker og brente biler. Shannon ville tilkalle back-up, men jeg sa bare rolig og uten trønder-aksent: "Watch this..."


Grep så megafonen, brølte noen saftige trønderske gloser, og avsluttet med at Havets mann var i byen så nå måtte de jaggu se å oppføre seg. De slapp alt de hadde i hendene og tuslet slukøret hver til sitt. Natta forløp med oppdrag i ett bankende kjør, til lands og til vanns, heftige biljakter i byens skumle strøk, smuglere i båt på Hudson river, utidig sniking i køer på utesteder, rågåing på rødt, you name it. Samme hva de kastet på meg og Shannon så fiksa vi det lett. Magisk samarbeid.

Vel tilbake på stasjonen var det ikke måte på oppstyr. Til og med gamle-ordføreren var på bena, det var bilder og blitslys og i det hele tatt. Vi hadde visst satt ny rekord både i oppklaringsprosent, fullførte oppdrag på ett skift samt løftet Shannons avsnitt til byens beste. Det var da så lite, gøy å bidra sier nå jeg.


Men som så ofte før så løper jo ryktet ofte foran en mann. Avsluttet derfor helga med en snartur opp til Washington, man ville visst plastre litt på såret vedrørende kanselleringene og den ufrivillige hotellnatten ved ankomst statene. Ble tatt imot av sjefen selv og kona.Trivelige og upretensiøse folk, som amerikanere flest.

Benyttet anledningen til å ta noen raske jobbtelefoner mens jeg nå var der.

Sjefen avsluttet med en flott tale foran folkehavet som hadde samlet seg på flyplassen da vi skulle dra.

Husker spesielt avslutningen godt:
"In small towns and big cities we came together, as democrats, republicans and independents, to stand up and say that we are one nation, we are one people, and Havets mann represents a true change to this people and this country."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar